ZWICKAU!!!

ZWICKAU

Det er i grunnen litt dust å gå ut på en torsdag også...

"Har essayet ditt. Har måttet utsette utleveringen av essays som ble levertetter fristen. Essayet kan hentes i 10 etg på mandag.

Har forøvrig lest gjennom det, og for å gi deg litt umiddelbar respons såer det et meget velskrevet essay. På mange måter et essay som skiller segut - på en positiv måte - pga. skrivestilen din som evner å bringe lesereninn i teksten. Det akademiske aspektet kunne vært sterkere med bruk avnoen perspektiver fra faglitteratur, men gjennomføringen er bra med en godintroduksjon, god organisering av temaene du diskuterer, og en konklusjonsom reiser et interessant poeng i analogien til Vietnam, og en muliggjentagelse av "the summer of love". (Jeg foreslår at du kutter den førstesetningen av konklusjonen din, samt at du slutter på "like we've seen thisbefore" og kutter de siste linjene. Du får fram poenget ditt bedre da.Godt arbeide.

Sjur"

Hehehe... Jeg er lur! :D

Jeg tror jeg hadde gjort meg som amerikansk 1800 talls poetøs.

Her er hvorfor:

1. Jeg kunne gått i figurfremmende kjoler
2. Jeg kunne vært mystisk og vakker
3. Håret mitt hadde gjort seg i kul frisyre
4. Jeg hadde likt å skrive obskure dikt om alt og ingenting
5. Jeg kunne øvd meg på damer, og giftet meg med en mann
6. Jeg kunne spilt piano i selskapene
7. Jeg hadde likt meg, gamledager var stillig

Ja, jeg skulle gjerne vært Emily Dickenson.

Det er skikkelig dust å gå ut på en mandag...

Tilbake fra tyskland! Og jeg er nøffesyk! Sjokk. Bihule blæ osv etc m.m. bla bla bla... Som jeg sa det til Heming, som det vil komme bilder av her senere når jeg er mindre syk: Det blir nok bedre, i mellomtiden får jeg bare be alienen i trynet mitt om å la være å dryppe blåsyre i nesa mi, og kanskje han er ferdig med å klippe tåneglene sine i halsen min snart også. ARGH THE HORROR!!!

Nå er det ikke lenge igjen. Etterpå stikker jeg omsider til Tyskland. For der har man jo aldri vært før... Første kvelden i Berlin blir stas da, sikkert. Jeg er dødssliten allerede. Kan ikke løfte armene etter filmingen i går. Åh, ja det var det, hva har jeg gjort i det siste? Jo:

Lørdag: Pusset opp leiligheten til Karen, Karen Sofies mor.

Søndag: Jobbet, fikk skryt fordi jeg ruler, og var en hel time på Romsås i bursdagen til Oliver.

Mandag: Skrev storyboard og fikk opplæring i kamera, og sang kor i fire timer.

Tirsdag: Bar 50kg filmutstyr til t-banen, og så løp med det for å nå toget. Filmet i seks timer, i alle mulige vinkler, det ble bra til slutt, alle skal få se når det er ferdig. Sang så i Trefoldighet på de gales dag, 600,- for å være Bondeviks forsanger. Jeg kunne knapt lese notene, besvimte nesten av utmattelse. Så jeg gikk hjem og så tv resten av kvelden.

Onsdag: I dag skal jeg rydde og gjøre pent. Så skal jeg bleke håret litt til. Så pakke, så gjøre alt jeg ikke husker jeg skal gjøre, så levere Eddy hos Jeanette, så ta flytog til Gardermoen, fly til Berlin, og så skal det drikkes.

Resten av turen har jeg null oversikt over, vet bare at jeg kommer tilbake mandag morgen og må dra rett på skolen og redigere filmen. Men må etter det også skrive fire oppgaver i løpet av uken! Og etter det må jeg lese som en helt så sant jeg overhodet kan! Og så er det eksamen, og SÅ folkens, er det jul, og gleder man seg? Nei... For etter jul, som er oppskryt, blir ting bare verre. Men om et år! DA!

Her bur eg!

http://www.kjendis.no/2006/10/08/479127.html?i=1 <<<---Mer her!

DENNE SKAL MAN HA!!!

Jeg vil ha den rosa!

Men ikke før i mai når telenor sender meg 300,- i rabatt om jeg velger dem når jeg kjøper ny telefon, da er sikkert telefonen billigere også...

DØD OVER TRIKKEN!
I ettermiddag skulle jeg ta trikken til skolen, som vanlig. Jeg ble hjemme fra skolen i dag morres på grunn av vond rygg, hvilket kanskje var et litt vagt skulkegrunnlag, men jeg synes ikke det skal bety at Oslo Sporveier AS under ledelse av The Mighty Universe skal hevne seg på meg og inngå en sammensvergelse om å gjøre alt for å forhindre meg i å rekke gruppetimen min! People, her er hva jeg i desperasjon sendte ut i to felles SMSer:

-Fy faen, jeg mista akkurat trikken ti over halv, og først nå (15.59) stod det ca. 1 min til trikken kommer, men plutselig gikk det bort, og nå står det at den kommer 16.18! Hva faen? Jeg hater trikken! Jeg var ut i god tid, men rekker ikke skolen i det hele tatt! FAEN!

Ca. femten minutter senere sender jeg ut denne meldingen:

-Og nå da jeg gikk over veien for å ta bussen til Carl Berner for å ta t-banen, så var bussen så full at den bakerste døra ikke gikk igjen, fordi jeg stod for nærme! Jeg gjorde ikke det, jeg stod der jeg pleier, men fittetrynene på bussen er så forpult kokt i skallen at de bare så stygt på meg, og pakkisføreren sa jeg måtte flytte meg, så jeg gikk av og flippa hele bussen fingern og gikk. FAEN! Og nå har jeg vondt i hue og er kjempeforsinka. Jeg gjentar: FAEN! OG! SJOKK OG VANTRO! JEG MISTA T-BANEN OGSÅ! FAAAAEEEENNN!!!

Beklager mitt fargerike språk...

Til svar fikk jeg:

Karen Sofie:

-:-D :-D :-D Den sletter jeg aldri! Nå skjønner jeg hva de mener med at skadefryd er den sanneste gladen! :-D :-D Du kommet deg på banen, eller venter du ennå? :-D

-Jeg var inne på Rimi da jeg fikk meldinga, lo høyt, fikk mange rare blikk.

-Du kunne gjort en god jobb som nordlending. :-) Vurderte å videresende til mamma, men lot være, for å si det sånn. :-)

Jeanette:

-En strålende dag for deg... Eh :-O Det neste som skjer er vel en ultralokal tordenbyge... Løkke til videre i kveld!

Ann Helen:

-Hehe.. Fantastisk! Jeg tror ikke jeg vet om noen som har så uflaks som deg! Jeg kommer alltid frem når jeg skal, bortsett fra den ene gangen det var vegarbeid..

Så folkens, pris dere lykkelige, eller keep up the good karma, neste gang dere rekker en trikk eller får plass på en buss, det er nemlig ikke like lett for alle!

”Lange Flate Ballær”
October 3rd, 2006
Av Felicia

Regi: Bjørn Fast Nagell (97 min)
I “Lange Flate Ballær” møter vi seks kamerater fra Østfold som jobber på det konkurstruede bilverkstedet «EdGarasjen». Da guttene finner ut hvor mye trøbbel de er i, bestemmer de seg for å gjøre det eneste fornuftige: å dra til VM i Tyskland.
Alt går braEtter å ha sett “Lange Flate Ballær” sitter jeg igjen med én følelse; alt går bra til slutt, uansett hvor mye du prøver å forhindre det. I denne filmen møter vi seks menn som har lite annet enn uflaks, både hva gjelder utseende, økonomi, intelligens og ikke minst dialekt. Disse uheldighetene på film gir et tidvis underholdene tidsfordriv, men med hensyn til moral eller budskap er filmen noe vaklende. Den røde tråden gjennom det hele er at disse seks skal på fotball-VM, koste hva det koste vil!
På reisen til Tyskland står de ovenfor en rekke ulike utfordringer. Blant annet havner de i en litt kinkig situasjon med en hotellresepsjonist og rykter om utroskap sprer seg. Skuespillerne får godt frem den patetiske undertonen i filmen, uten å skape en følelse av sympati hos seerne, eller i hvert fall ikke hos meg.
N-O-R-W-A-Y Det hele begynte i en TV reklame da de seks henholdsvis halvfeite eller underernærte østfoldingene med bokstavene N-O-R-W-A-Y malt på mer eller mindre hårete bryst, prøvde å ta bilde av hverandre uten hell, med resultater som ”NO WAY” og ”NO WAR”. Uhyre morsomt. Så morsomt faktisk, at det ble laget en helaftens spillefilm av det. I “Lange flate ballær” følger vi dem på reisen mot VM i Tyskland, og på veien er vi flue på veggen i en rekke pinlige og mer eller mindre morsomme situasjoner. Guttene får frem den patetiske undertonen i filmen godt, uten å skape sympati hos seerne, eller i hvertfall ikke hos meg.
Bare trykk playDenne filmen vil jeg si passer for alle. Den er ikke nødvendigvis verdens beste film, men den er god underholdning. Filmen har absolutt underholdningsverdi, enten vi ler med guttene fra EdGarasjen, eller av dem. Historien er tidvis engasjerende, men hos såkalte filmvitere vil den kanskje være engasjerende på feil måte, for eksempel ved at den er provoserende dårlig. Det er ikke dermed sagt at filmen i seg selv er forferdelig, den er absolutt severdig for de som vil ha en god latter eller to, på en regnfull søndag når det ikke er noe annet å gjøre. Da er det definitivt mulig å trykke på play-knappen uten videre anger.

Kampen om Oscar®
October 2nd, 2006
Av Felicia

Norsk Filminstitutt har i år hatt mange gode filmer å velge mellom. 2006 har vært et sterk filmår for Norge, og “Reprise” ble til sist valgt ut til å være Norges bidrag i kampen om Oscar® for beste utenlandske film. Det er ikke dermed gitt at filmen er nominert, veien mot en Oscar® er lang.
En lang prosessFor å vinne en Oscar® må utenlandske filmer gjennom en lang prosess. Først skal hvert enkelt land velge ut én film, og så skal filmene sees av en komité ved Oscar®akademiet, før det stemmes på stemmesedler. Tidsfrister og type filmrull er også en faktor, i tillegg til at filmene faktisk må være på originalspråk og være tekstet på engelsk. Det er nok av regler å følge, listen fra akademiet er lang, de har faktisk en egen “bylaw” med “articles” og “sections” som i de ekte amerikanske lovene. Det skal ikke være lett å vinne en Oscar®, nei. Her er en liste over de komplette Oscar®-reglene nominerte filmer i kategorien “Beste utenlandske film” må gjennom. Titt gjerne videre på ManuSkriftets sider!
Norske Oscar®-kandidaterTidligere har Oscar®-akademiet fått filmer som “Hawaii Oslo”, “Vinterkyss” og “Himmelfall”, men disse har ikke kommet gjennom nåløyet og blitt nominert. “Veiviseren”, “Sønndagsengler” og “Elling” har derimot kommet blant de nominerte, men fikk ikke med seg den gullbelagte mannen hjem. Den eneste norske filmen som har vunnet en Oscar® er Thor Heyerdahls film om “Kon-Tiki-ekspedisjsonen” fra 1951.
Så er det verdt det?I et intervju med God Morgen Norge på TV2 2. oktober, sa Joacim Trier at han har sett på Oscar®-utdelingen siden han var liten gutt. “Det hadde selvfølgelig vært morsomt å ta med seg skuespillerne til Hollywood og Oscar®-utdeling i Kodak Theater, men det hele egentlig er litt tåpelig og veldig kommersielt”. På den andre siden har Trier mye å vinne på en Oscar®-nominasjon. Det vil styrke hans posisjon som regissør, og antagelig gi ham internasjonal anerkjennelse. Det er også meget god PR for filmen, og for Triers fremtidige filmer ville det vært stas å ha “en film av Oscar®-nominerte Joacim Trier” på coveret.