Det kribler i blodet!
For en måned siden hadde jeg så og si ingenting å gjøre, nå er det ikke sånn. I hele dag har jeg såvidt klart å holde øynene åpne, ikke vet jeg hvorfor, og nå når jeg endelig skal sove, klarer jeg det ikke... Klokken er ti på to, og jeg ligger og tenker på alt jeg må gjøre og ikke har gjort eller vet når eller hvordan jeg skal få ferdig.
Jeg har lekser, 50 studiepoeng verdt, to av dem skal leveres inn.
Jeg har 12 personer jeg må klare å få fullt navn på, for jeg er i en turkomite for koret, og vi drar på tur om ca en måned, og har ikke betillt billetter ennå. Sånn egentlig er jeg turkomiteen.
Jeg har tre jobber thank you very much.
Jeg har en bomba leilighet.
Jeg har alt for mye å lese, fordi jeg var syk forrige uke og falt etter, og jeg skal faktisk gjøre det bra dette semesteret.
Jeg har en rygg som selvfølgelig nå skal begynne å gjøre noe inn i granskauen vondt, igjen. Ikke tid til prolaps nå nei!
Jeg har dårlig råd.
Jeg har ingen mat.
Jeg har ikke sykkel mer, og det plager meg rimelig heftig, trikk er tregt!
Jeg har en konsert å øve til, som er om to uker, som jeg må be meg fri fra jobben for å synge på. Og jeg skal synge solo, som jeg må lære meg.
Jeg må spare til førerkort, og faktisk begynne på det også snart.
Jeg må gå aktivt inn for å skaffe meg kjæreste!
Jeg har ingen klær.
Jeg har stygg sveis.
Jeg har mistet oversikten.
Eddy spyr.
Jeg sliter.
